Motivasjon og suksess

Hockey er tidkrevende. Det må man akseptere når man er hockeyforelder og når du bestemmer deg for å ta på deg en trener/lederrolle i hockey. I en typisk uke bruker jeg ca 20 timer på mitt og ditt barns idrett. Jeg bruker all min flextid på jobben til det maksimale for å få tid til trening. (Dersom jeg ikke er på jobb i Stockholm, for da benyttes tiden til det administrative.) Og jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke har tid til å fikse ting hjemme som jeg burde ha gjort. Hvorfor jeg gjør det forstår du nok snart.

Hockey er engasjerende. Hockey er spennende og det er lett å bli revet med, både i medgang og motgang. Nesten hver isøkt, skjer det noe som gjør at pulsen øker, noen gjør noe nytt eller uventet, andre oppfører seg upassende og må rettledes. Kamper kan svinge mellom himmel og helvete, vi ønsker så mye for spillerne, barna ønsker suksess og ønsker å vinne. Det er to lag på kampene, oss og motstanderne, og man vinner ikke alltid. Det er ganske ofte at hodene henger etter kampen, og som trener/leder er en med på å tape. Noen ganger kan man sågar sitte etter kampen og trøste en gråtende spiller. En del av spillerne tar et tap tungt, og de begynner å stille krav til hverandre, som noen ganger får utslag i «frustrasjonsutbrudd» etter kampene. Det går da ikke direkte på ferdigheter hos andre, men som oftest på at de ikke møter på treninger like mye som de. Å forholde seg til skuffelse i den grad du gjør som hockeytrener kan ofte være vanskelig. Du har ikke problemer med å forstå den, men samtidig skal du prøve å vende fokuset fremover så vi kommer videre.

Men bare så vi er på samme bølgelengde: Mitt mål er ikke å vinne kamper for enhver pris, men å gi barnet ditt et godt hockeyliv og en god sportslig utvikling sammen med de andre 20 spillerne på laget. Uten at ditt barn utvikler seg vil mestringsfølelsen bli lavere og lavere og til slutt forsvinner motivasjonen. Da har vi ikke lenger noe lag dersom dette gjelder mange på laget.

Det er veldig vanskelig å spille hockey, det er raskt og krevende på alle måter. Det er vanskelig å utvikle og trene spillerne på en bra måte når det er så mange iboende parametere å ta hensyn til; teknikk, fysikk, taktikk, mental styrke, skole, familie og ikke minst de andre spillerne. Alle i laget skal ha sitt og vi prøver å møte spillerne der de er, men vi stiller også krav til dem. De er med på en lagsport og vil få masse tilbake fra de andre spillerne, men for at det skal skje så må de også gi gjennom å være «tilstede» på treningene. Vi trenere har som regel bakgrunn i sporten, og er gjennom trenerutdanningen opplært til å utvikle barnet ditt, men ikke bare ditt, også resten av laget. Dersom det er ting i treningene dere lurer på, spør oss, de andre foreldrene har ikke svaret.

Noen ganger blir ting galt, noen ganger faller et navn ut i innkallingen til kampen, og noen ganger får ikke alle samme beskjed. Hvor hardt jeg enn prøver, vil det ikke alltid bli rett. Men du skal vite at jeg gjør alt jeg kan for at spillerne skal utvikle seg og bli sett. (For at vi skal kunne minske antall feil er det viktig at dere foreldre også «spiller på lag» og gir beskjed om fravær/nærvær.)

Jeg synes det er fantastisk å jobbe med utvikling av barn og unge. Å se barna utvikle seg, ta sine første skjær bakover, sette en fin straffe eller lage en "TV-redning" er moro. Å delta midt oppi det er enda mer moro!

Suksessen til ditt barn kommer kun gjennom hardt arbeid. Suksessen til laget kommer gjennom at alle spillerne utvikler seg. Hvis det gjør at vi i fremtiden har spillere på «høyt nivå» så er det den største suksessen vi som klubb kan ha. Hvem det blir vet vi ikke i dag, det kan være en du kanskje ikke hadde ventet det av.

Min motivasjon og suksess måles i å se at spillerne ønsker å utvikle seg, og faktisk gjør det, gjennom vår tilrettelegging!

Vi ses i hallen.

Stig